MITT LIV SÅ LANGT:
Mitt liv startet hos Kristin Bjørndal, sammen med mor og far og bestemor. Matmor hadde lyst på en liten hund som kunne fungere sammen med store hunder. Da falt valget på meg selvfølgelig.
Jeg kom til matmor og ble en del av flokken på til sammen 3 hunder.
Jeg lærte meg fort at små hunder ypper seg ikke på store hunder. Dendra sa ganske klart i fra der, men det hender jeg lurer henne litt, for under sofaen får hun ikke tak i meg.
Jeg er en veldig glad hund, som har mine egne meninger om ting og tang. Når a mor vil jeg skal komme så later jeg som hun ikke eksisterer, men da bare går hun, så jeg må jo komme etter for å se hva hun gjør. Da blir hun glad da.
Mor og jeg trener LP. Mor sier vi skal starte kl. 1 til våren. Jeg tror det kan gå bra for jeg er blitt veldig flink, men jeg må noen ganger skjekke opp litt rundt meg før jeg kan gå videre. Mor sier at det kan jeg ikke gjøre i en konkurranse, men det kommer an på hva som skjer rundt meg, men hu mor har stor tro på meg. Noen ganger når jeg ikke skjønner hva a mor mener viser jeg henne hvor god jeg er til å dekke iallfall.
Når vi er på utstillinger liker jeg meg veldig godt. Det er så moro å vise seg fram. Dommerene er så hyggelige når de snakker til meg. Det hender når vi er i ringen at jeg må vise mor hvor flink jeg er til å dekke,men det syns ikke hun passer seg akkurat i ekstriørringen da. Det er jo litt vanskelig å vite hva som passer seg til en hver tid. Jeg har fått bra premieringer på utstilling, selv om jeg dekker noen ganger. Også treffer vi så mange koselige hunder og folk. Mor og jeg snakker en masse med de vi treffer.
Jeg liker godt å jage kuene hos oss. Problemet er at de bryr seg ikke så mye om meg, men en gang klarte jeg å jage 4 kalver og da ble jeg kjempeglad. Jeg hadde trent i hele sommer. Jeg er veldig glad i å gå på tur. Har prøvd meg på spor. Det er moro. Mor trodde ikke jeg var så flink til dette. Derfor skulle jeg være inne i ei hytte mens mor og Dendra gikk et vanskelig ( sa de) spor, men jeg fikk opp vinduet og klarte å ta dem igjen akkurat da de var ferdige. Da skjønte mor at selv om jeg er lita så kan jeg gå spor. Enden på visa er at nå går også jeg ”vanskelige” spor.
Akkurat nå syns jeg det er så rart hjemme. Dendra har fått mange svarte ”greier” rundt seg som lager rare lyder, jeg finner vel ut av det snart.....
Det ble mye liv og røre i huset med så mange valper. Jeg hjalp Dendra ganske mye, men hutte tu for noen bråkebøtter. 
Det har blitt noen utstillinger, men resultatene lot vente på seg.
Jeg var så heldig å treffe en veldig kjekk Bergenser. Det resulterte i 5 små nøster ved juletider.
Det var synd de forlot oss så fort, men jeg har hatt besøk av de senere.
Mine dager ellers går med til å passe på så ingen sniker seg inn på gårdsplassen vår. Mor syns nok jeg kunne ha vært litt mindre snakkesalig, men hun snakker mye hun også.