Mitt liv startet opp hos Ingunn Nilsen sammen med mor og mange søsken.Min matmor hadde bestemt seg for Riesenschnauzer for en stund siden. Hun hadde klare formeninger om hva hun skulle bruke en Riesenschnauzer til, så det ble meg fordi jeg sannsynligvis hadde disse egenskapene, og de har jeg sier a mor. Det er faktisk bedre enn forventningene sier hun også. Jeg må tilstå at jeg har gjort noe galt da. Hunden til tante Line og jeg jagde katta til naboen innigjen i huset der den bodde. Det hadde ikke tregulvene så godt av så mor måtte punge ut noen kroner til oppigjenlakkering av gulv. (Det var veldig moro da det stod på). Ingen kommentar fra hu mor.
Så kom jeg til Odnes da og ble et tilskudd til mors 2 andre hunder. Opplæringen begynte omtrent fra 1, dag.

Mor er veldig glad i å konkurrere i LP. Det er jeg også. Vi har det veldig moro på trening og konkurranser. Jeg har det kanskje enda mer moro en mor, for hvis hun er litt treg så bare starter jeg på mitt. Jeg kan ikke skjønne hvorfor folk ler, jeg gjør jo bare det jeg skal, kan da ikke noe for at mor er så treg til kommandere meg. De fleste gangene er vi på lag, da føler jeg at jeg har oppdratt mor bra. Da gjør vi det bra også. Slik er det på treninger også, mor hun er så glad i å prate og da må jeg begynne treningen på egenhånd noen ganger, slik at mor skjønner hvorfor vi er der. Nå skal vi snart starte i kl. 3 i LP, men vi trenger mer trening.

Vi driver ikke bare lydighet. Jeg syns det er veldig moro å gå spor. Da vil jeg det skal gå fort. Da er det a mor er treg igjen. Hun er litt redd for å falle eller bli sittende fast i et eller annet. Hadde det ikke vært for at hun henger i lina hadde jeg ikke ventet på a, men når a sier vent, er jeg nødt til å vente på a så a får igjen pusten.

I fjorvinter skulle jeg prøve å trekke saccokjerre. Jeg ble så redd første gangene, men det var ikke så verst når en fikk prøvd det noen ganger. Det var nok ikke det morsomste jeg gjorde, men har da trukket mye barn og de likte det. Da er det mye mer moro å dra a mor igjennom terrenget når vi går spor.

Jeg har prøvd meg litt i agility også. Tunnelene er det morsomste, også å gå over møne. Mor sier at vi skulle hatt mer tid for det er så mye moro å drive med.
Når jeg ikke trener så går vi mye tur, er med der jeg kan være med. Jeg liker å slappe av også. Vi har rundt 40 – 50 kuer her jeg bor og de er greie å gå litt sammen med. Jeg liker ikke så godt hvis de kommer for nære, men a mor sier at det gjør ikke hu heller. Vi har det slik når det gjelder hestene også.

Mor og jeg har vært på mange utstilliger, der har vi fått mye bra premiering. Jeg har fått BIM og BIR. Nå mangler jeg bare et CERT. for å bli Campion.

For cirka 2 år siden traff jeg min utkårede. Her må jeg si at a mor hadde sterke meninger, men han er en ok kar. Også gikk det som det måtte gå – jeg ble drektig. ( Hadde god hjelp av a Eli – hun viste hva hun drev med iallfall). Det ble 11 små…………….

Det ble en travel tid framover. Det var mange små å ta seg av. Det ble bestemt at vi skulle beholde Anti så min rolle som mor fortsetter. Alle valpene kom til gode hjem. Noen har jeg hatt kontakt med og det har vært hyggelig.

I og med det ble så mange valper har mor og jeg ikke fått trent så mye lydighet som vi skulle.

Jeg er snart klar for å starte i kl. 3. Det står igjen 2 øvelser. Den ene skjønner jeg ikke helt hva som forventes av meg. Mor prøver så godt hun kan å fortelle meg det, men hun er vond å forstå her. Ellers så sier mor at jeg er veldig ivrig og får derfor mye framdrift der jeg ikke skulle ha det da. Men hva skal en gjøre når en syns det ikke går fort nok da.

Utstilling har vi lagt på hylla. Kroppen ble ikke den samme etter alle disse valpene. Jeg syns det er greitt. Likte ikke å vise meg fram heller. Mor har sagt at nå skal vi bare satse på lydighet, Jippi, det er det JEG vil.

4. og 5. juli 09.  Vingrom LP
Endelig har mor og jeg tatt steget ut kl. 3 i lydighet. Dagen opprant god og het, men jeg er nå den som tåler det meste bare jeg får lov til å jobbe. Vi var alene i klassen, så jeg skjønte a mor var noe ute av balanse. Vi startet med godt mot og det gikk bra bortsett fra at a mor som svette og var som ei stålfjør, jeg skjønte nå ikke alt jeg skulle gjøre da. Det ble noen nuller , men pytt. Det a mor var mest glad for var at nå har jeg skjønt hva jeg skal gjøre på neseprøva. Det er vi glade for begge, men jeg tror a mor er mest glad for hun har prøvd å fortelle meg det lenge hvordandette skal gjøres, men jeg har ikke skjønt det før nå, men helt innlært er det ikke enda.
I dag gikk det enda bedre, bortsett fra at a mor stappet neseprøvepinnen ned i genseren sin å fant den nesten ikke igjen, holdt på å be om en ny....- at det går an sier nå jeg. 
Litt kjøligere med en bedre poengsum og vinner av kl. 3 i LP - vi var 2
Dette er bare begynnelsen mot eliten...........

29. august LP stevne på Kallerud
På`n igjen, nå har vi fått blod på tann. Har trent mye i mellomtider, men detti er vanskelig mye av det.Denne gangen ble det 2 nuller. Mor tar på seg skylda for den ene og at det ble noen poengstrekk i noen øvelser, kanskje mor måskjerpe seg liiiiit. Det ble litt høyere poengsum en sist. 174p. det er framgang, men vi har igjen mye moenttrening.
Neste helg ny sjanse, da er det Hundorp

6. september Hundorp
Uff grytidlig opp. Det er altfor tidlig for en hund i min alder. Fikk jo sovet litt i bilen oppover. Anti skulle i ringen før meg så.
Vi var 4 som startet. Det gikk så tålig bra, mor hadde for mye is i magan. Hun trodde jeg kunne øvelsene bedre enn som så - hun skulle ha slengt ut noen dobbelt kommandoer, da hadde jeg fått det til bedre
det ble 168p og nr. 2
Nå skal høsten og vinteren brukes til trening